1. 1
  2. 2
  3. 3

"Kampen for rettferdighet"

...


Reisebrev fra Jordan. Av Maren Alexandra Gulliksrud, Oslo/Akershus Handel og Kontor.

Engasjert ungdom er noe verden trenger. Ungdom er både framtida og nåtida, og fortjener å bli tatt på alvor. Jeg tar av meg hatten for disse ungdommene som hver dag viser og skaper engasjement langt utenfor Norges trygge rammer, under forhold vi vanskelig kan forestille oss.

Jordan er på mange måter et fredelig pusterom i Midtøsten, og var fra 12. til 14. november åstedet for ITUCs første ungdomskonferanse i regionen. I hovedstaden, Amman, samlet unge fagforeningsrepresentanter fra Nord-Afrika og Midtøsten seg for å diskutere problemer, utveksle erfaringer, danne nettverk og finne løsninger på de mange utfordringene unge mennesker møter i samfunnet generelt og i arbeidslivet spesielt. Delegatene kom fra Mauritania i vest til Jemen i øst, og alle hadde historier å fortelle. Felles for dem alle var et brennende håp om en bedre framtid.  Ønsker om et samfunn ungdommer kan delta i og videreutvikle, reformere og forbedre. En styresmakt som lytter, og en styresmakt som handler. 

Mange av ungdommene har selv kjent uroligheter og urettferdigheter på kroppen. En ung mann fra Algerie ga oss et bilde av ham selv. Bakbundet og kraftig håndtert av politiet. Bildet hadde vært vist i en nyhetssak, og er en skarp kontrast til virkeligheten vi kjenner hjemmefra. Som en del av en norsk delegasjon på fire, er det store mengder ydmykhet og respekt som melder seg når fagforeningskamerater viser deg sin harde hverdag. Man kan ikke annet enn å beundre dem når de forteller om sitt arbeid for trygghet og grunnleggende rettigheter. Kravene deres er så fundamentale, og hindrene så mange.

Mange av problemene kjenner vi til, og mange av slagene kjemper vi også selv. Kampen mot sosial dumping, kampen mot diskriminering og trakassering, arbeidet for retten til faste, hele stillinger og bekjempelse av arbeidsledighet og midlertidige ansettelser. Vi er så like i våre ønsker og våre mål, men rammene vi jobber innenfor kan ikke sammenlignes. Det er vanskelig å forhandle frem resultater uten en motpart som tar deg på alvor. Det er vanskelig å kjempe for kvinners rettigheter når den du snakker med ikke deler dine verdier. Det er vanskelig å jobbe med HMS når arbeidsgiveren nedjusterer temperaturviseren fra 50 til 49 grader for å fortsatt drive lovlig selv om mange arbeidere dør av heten hver sommer. Det er ekstra imponerende å ikke gi opp når verden rundt deg står på kanten av stupet og titter ned. 

I søken etter løsninger finner vi tid til ett minutts stillhet for våre fagforeningskamerater i Egypt som ga sine liv i revolusjonen. Vi befinner oss i et land som er omringet av uroligheter, og hardest rammet er Syria. De syriske delegatene som skulle ta turen over grensa til Amman og være sammen med oss på konferansen har ingen fått tak i. Alle ønsker fred, men de er usikre på hvem de skal støtte, og hvem som egentlig er verst. Det viktigste er å kunne leve i et reelt demokrati, der engasjementet bærer frukter i ryddige rammer. Det er umulig å ikke tenke på hvor godt vi har det hjemme, og hvor mye vi tar for gitt. Deltakerne forteller om ungdom som ikke organiserer seg fordi de ikke tror på at urettferdigheten og undertrykkelsen kan bekjempes. I Norge holder mange seg utenfor fordi man allerede har alt man trenger.

Ungdommene som samles i Midtøsten er kreative. De vil skape sterke fagforeninger, arrangere kurs og møter, og oppsøke ungdom der de er. De vil stille krav til styresmaktene, og fortsette sin kamp helt til de blir hørt – både for seg selv og for fremtidige generasjoner. En sterk fagbevegelse nasjonalt og internasjonalt vil utgjøre store forskjeller. Selv må vi ikke glemme kampene som har ført oss dit vi er i dag, og vi må støtte opp om ungdommen og arbeiderne som akkurat nå kjemper for mer rettferdighet gjennom et organisert arbeidsliv uten utnyttelse og utrygghet. Det er en lang vei å gå, men det er de riktige menneskene som går den.